Tori Amos - Time

Nå rota jeg meg bort i tankene mine igjen. Det var liksom litt magisk og få på seg bukser og løsne håret, vaske opp og sette på Tori Amos. Det er lenge siden jeg har hatt Tori Amos kveld med megselv, men det akter jeg å gjøre noe med akkurat nå, litt hvertfall.

Jeg ble så klar over hvor mye forskjellig mennersker får frem i èn. Som stemninger, følelser og tanker. Foreksempel har jeg møtt, som sagt, Aurora i dag, og da blir jeg litt sånn, tenkete. Hvor mange dager satt vel vi ikke utenfor Den Frankse Cafè i Ås, med hver vår kopp med kaffe og hver vår tegneblogg, samt hvert vårt enorme liv med sine utfordringer. To med så forskjellige utganspunkt som fant en slik rungende trøst hos hverandre.
Fortsatt bringer du frem tanker i meg, lille fe.
Jeg liker det. Det å på en måte vite litt hvordan humør jeg kommer i av hvem jeg er sammen med. Èn får meg feminin og fnisete, èn får meg full av beundring for vanskelige ord og livskunskap, èn får meg til å se blått i en ukes tid og èn får meg til å fnise og bringer frem en følelse av å eie verden. Jeg liker mennesker. Jeg må si de facinerer meg ubegrenset. Hvertfall å sitte slik, som nå, alene og se for meg allesammen og lage små bilder i hodet med personen og stedet jeg assosierer vedkomende med.
F.eks:
Christian - på sofaen hos guttene, leende med playstation kontroll i hånden, fløtepoteter på bordet og bena mine i fanget.
Martin - på taket utenfor gamlerommet mitt, smilende på en melankolsk måte med tekopp i hånden.
Keke - på tenke stenen med gitaren min, syngende på Tatt av skogen.
Marianne - Smilende i sofaen min med katt på fanget og vakre ord i munnen sin.
Aurora - ute i Ås, med øynene hennes som sier mer enn en hel bok og en halv sigarett i hånden, halvt leende og halvt gråtende med hånden sin i min.

Fysjamei som jeg savner dere.

Dessuten fikk jeg et anfall av nostalgi. Det begynner å bli en stund siden. Noen år. Tiden går så fryktelig fort.
gammelt 071gammelt 149gammelt 061gammelt 001

Én kommentar

Aurora

13.okt.2008 kl.23:03

Å, kjære. Kjellern-rock for hundre år siden. Gud som jeg savner å være fjorten og vill av Nirvana. Det var naive, gode fordums tider det.

Vi burde ha vinkvelder. Audrey Hepburn, sjokolade og vin. Også skulle vi mimre om gamledager sammen. Den gang alt var flott og helt forjævlig.
Aldri i mitt liv har jeg vært så ensom som nå, maria, for hvert eneste vennskap jeg har er bygget på nostalgi. Jeg savner den tiden da vennskapene lå i nuet og alle var gode venner og nye venner...

All you need is love, sa en liten månefe...

Skriv en ny kommentar

Tistel

Tistel

18, Røyken

Liten pike på 18. Bor delvis med min katt i Røyken hvor jeg går musikklinjen på Steinerskolen, og i helgene er jeg ofte i Ås hos mor og far (:

Kategorier

Arkiv

hits