Tori Amos - Taxi ride

Det hvite humret forsvant da kvalmen og hplsheten overmannet meg. Igjen.
Jeg er s sliten og lei alt, hvor klisj det enn kan hres ut, det driter jeg i, for jeg er faktisk s ttt at jeg p ordentlig vurderer sengen kl 20.13 og er s uendelig lei av mine egene tanker.
Eller, kansje det er mere flelsene jeg er lei. Flelsen av hpls ensomhet, som ikke burde vre der, men som er der alikevell og gjr meg liten og redd. Og fryktelig srbar.
Det er bare s trist at jeg ikke trr ta opp telefonen for f akuttbehandling av de jeg vil ha det av. De gjr nok noe mer spennende enn sitte her og hre p de raske hjerteslagene og den korte pusten min.
Dessuten kan de klamme hendene mine holde i pusekatten i kveld, for jeg vil ikke bli forlegen ved holde i noen andre.
Avogtil s skvetter jeg litt inni meg, nr jeg er som n, og musikken spilles p anlegget og den treffer snn, midt i. Da er det bare en ting gjre. Nemlig tenne rkelse og skrive ut tankene som kommer flytende s de ikke rekker sette spor i hjernen min.
Tankerekker setter fysiske spor i hjernen, visste du det? Dvs, hvis du har tenkt nagativt i noen r, s er det sm spor inne i hodet ditt som viser hvor du har tenkt. Disse sporende er det da, opplagt nok, utrolig vanskelig komme ut av, da du ikke bare m bli vandt til noe helt nytt men ogs grave en fysisk ny vei i hodet. Det synes jeg er sprtt.
Snsett er det ganske kult ha en veldigstor storebror som skal bli lege, for da kan han fortelle meg alle de merkelige tingene som skjer inni hodet mitt. Det synes jeg er spennende. Bare ikke nr jeg fr spontan superentusiastiske meldinger om at han har holdt en hjerne i hendene. Jada, det har bare skjedd en gang, men sjokket var nok for et helt r.
N m jeg bare finne et motiv til deg, kjre storebror, som jeg skal tatoovere p min vesle kropp. Det blir nok p hndleddet mitt, s jeg kan se det heletiden. Du er nemlig den som betyr mest. S vet du det.
Se, sentimental blir jeg ogs av dette humret mitt. Jeg tror jeg skal sl fra meg tanken min om ta meg et glass vin for roe nervene. Det var teit id. Jeg trenger noe som kan f meg til tenke p fine ting som bobler og sommerfugler og snefnugg og ... og... jeg kommer ikke p flere ting engang.
Jeg gleder meg egentlig ganske mye til Karianne kommer og bor her litt med meg, for da har jeg noen som kan f meg i smile humr, eller som jeg kan drikke vin med og vre molefonken. Jatenk. Det blir flott.
Dessuten er jeg redd for at det plutselig skal skomme menn fikse gulvet mitt uten si ifra. Ogs er jeg redd for ikke klare rsoppgaven. Ogs er jeg redd for ikke synge like bra p julekonserten i r som i fjord. Jeg vil gi dere alle gsehud, og helst vil jeg at Adrian og Christian skal f tre i yet i r og. Ogs er jeg redd for at katten skal bli borte. Ogs er jeg redd for at tante ikke blir frisk. Ogs er jeg generelt konstant redd for at folk skal d, uavgengi av om det er en kort biltur de skal p eller fly til fjrne land. Ogs er jeg redd for dden selv. Herrlighet. Jeg er lei av vre redd. Tenk vre modig. Hh.
Jeg skulle gjrne vrt modig. Og stolt. Og litt gladere. Og hatt litt strre yne og litt lenger hr. Ogs hadde det vrt fint kunne lfte det ene yebrynet, snn.. fint.
Ogs har jeg lyst til ha kontroll over megselv og livet mitt. Det hadde vrt noe det. S fint ord. Kontroll.
Vite alt jeg skulle si og gjre s det ble best for alle til enhver tid. Ikke bare si snne teite ting som virkelig er teit si. Og snn.
Nei, n er det nok. Sigaretter, tegneblokk og musikk n.

(N har jeg prvd i et kvarter f lagt inn en tegning, men siden vill ikke, s det var synd.)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Tistel

Tistel

18, Ryken

Liten pike p 18. Bor delvis med min katt i Ryken hvor jeg gr musikklinjen p Steinerskolen, og i helgene er jeg ofte i s hos mor og far (:

Kategorier

Arkiv

hits