Skam & skyld

Jeg lurer på hvorfor vi, kansje spesielt jenter, føler så mye av disse to følelsene. Skyld og skam.

Skam
Vi skammer jo oss noe vanvittig til enhvert tid. Hvertfall jeg. Skam over å ikke ha gjort nok på skolen, over å ha for liten timeplan, over å ikke ha det ryddig nok hjemme, over å ikke rekke å henge med de jeg vil, over å ikke ha nok energi og over utseendet. Jeg tror det er litt standard ting.
Jeg fikk nylig en bok av mamma som omhandler disse temaene.
Fra boken ''Fra skam til verdighet'' av Trine Anstorp, Beate Hovland og Elisabeth Torp:
'' Ikke-erkjent skam:
Ikke-erkjent skamfølelse oppleves som et forbigående kroppslig ubehag. Det kan komme i form av annfall, som en sterk følelse av at dette holder jeg ikke ut. Noen kjenner det som fysisk smerte i forbindelse med en tabbe, en begått feil eller et nederlag. Helen Block Lewis (1971) beskriver skam som en følelse av jolt i brystet. Det er et begrep som har vært vanskelig å oversette, men som beskrives som et sting av smerte som er svært ubehagelig.
Når det kjennes særlig sterkt, kan det forveksles med at en er blitt fysisk syk, at noe er somatisk i veien - og føre til at noen faktisk oppsøker lege. For mange kan denne emosjonelle smerten forbli navnløs og ikker erkjent. Men det kan likevel drive en til desperate handlinger eller ut i sykemeldinger.
Skam er en følelse det er vanskelig å romme.''

Høres kjennt ut? Jeg anbefaler å lese den boken. Jeg så ikke dette som et alternativ til angsten før jeg leste dette, og det er deilig å finne grunner til at man er som man er. Jeg gir fanden, og dere kan si så mye dere vil at det allti er noen som har det værre eller like ille der ute. Det har null å si.
Derimot å lese en diagnose som stemmer overens med noe du opplever daglig, det er noe det. Det er befriende.
Derfor; la oss slutte å skamme oss. Det er faktisk ikke tilfelle at alle legger merke til de ekstra kiloene, den mindre perfekt lagte øyesminken eller utslettet på armen. Nå må vi passe oss, før vi blir overvunnet av kjipe følelser.

Skyld
Vi har alle gjort ting vi ikke er stolte av. Ja, vi har driti oss ut og gjort ting som ikke er fett. Men før du dømmer degselv, så se for deg situasjonen du var i da du gjorde det du angrer på. Det er menneskelig å feile.
Sansynligvis hadde du helt andre forutsettninger for at du gjorde det da og da.
Selv om du ikke ville gjort det i dag, vil det ikke si at det var den dårligste utveien uansett. Åjoda, jeg veit hva jeg snakker om.

Jeg tenkte jeg skulle skrive raskt om disse to temaene, da de er så sabla sentrale i livet mitt. Akkurat nå, f.eks føler jeg skyld over at jeg tenker på å skulke fordi jeg er redd for å gå ut døre, og skammer meg over litt for mye ubetydelig.
Hvordan er ditt forhold til skyld og skam?

6 kommentarer

Marlene

12.nov.2008 kl.13:23

Skyld og skam, hm?
De har vært der så lenge nå at jeg identifiserer med dem. Skam i en større grad; når jeg tenker tilbake på barneskolen kan jeg se ting og tang som jeg definitivt kunne ha gjort annerledes for å unngå alt peset jeg fikk. Jeg kunne hatt venner som bor nærmere enn Oslo, jeg kunne hatt en kjæreste som ikke bor i Florida, jeg kunne vært lykkelig.
Jeg elsker de som står meg nær i dag, men av og til blir det kanskje kaldt å sitte alene i en hybel når alle jeg helst skulle vært med, alle jeg skulle ha hjulpet å føle seg bedre, alle jeg skulle ha støttet og hjulpet og elsket og kanskje fått litt støtte tilbake fra, er så langt unna at jeg kan ikke sette meg på toget engang for å se dem. Det krever planlegging, penger, fritak fra skolen, finne noen som har ekstra plass i senga eller en sofa eller et gulv jeg kan ligge på. Men se der, der var helga over og jeg må dra hjem igjen, kan ikke bli igjen, må tilbake til mitt og la vennene mine dra tilbake til sitt.
Jeg skammer meg for at jeg ikke klarer å oppnå kontakt med noen i mitt eget fylke engang for jeg er livredd for å ødelegge mitt ansikt utad enda mer og oppleve enda en niende-klasse mobbing, og jeg har skyldfølelse hele tiden overfor meg selv og for de jeg faktisk er glad i, for at jeg ikke kan gjøre noe for dem her jeg sitter nå.
Hm, langt og kronglete. Beklager det der.

Tistel

12.nov.2008 kl.16:47

Nå må du ikke fylle det alerede trøblede hodet ditt med så mye ''jeg burde burde'' tanker, for de kommer man ingen vei med.
Dessuten burde du ingenting som helst. Du er den mest omtenksomme personen jeg kjenner, og aldri har jeg opplevd at andre har holdt ut så lenge med sytingen min.
Jeg er grisestolt av deg, og så vanvittig glad i det at det gjør litt vondt.

Karianne

12.nov.2008 kl.17:17

Jeg tror jeg har fryktelig lyst til å lese den boken. Den høres bra ut. Sånn med tanke på at det temmelig er sånn hos meg hver bidige dag. Og jeg gleder meg sånn til å se deg igjen, Maria:)

Kasiopeia

12.nov.2008 kl.20:15

Jeg er fylt til randen med synd jeg, baby! Haha =D

Rosamannen

12.nov.2008 kl.22:16

Jeg merker at jeg skal lese den boken.:)

Raskolnikova

13.nov.2008 kl.20:43

Haha, Nora!

Skriv en ny kommentar

Tistel

Tistel

18, Røyken

Liten pike på 18. Bor delvis med min katt i Røyken hvor jeg går musikklinjen på Steinerskolen, og i helgene er jeg ofte i Ås hos mor og far (:

Kategorier

Arkiv

hits