Jeg liker å være lav..

Det er igrunn ikke så ille å være under 160 cm.

Man slipper at folk ser i neseborene mine.
(Ansiktet mitt ser mye bedre ut ovenfra og ned, ikke omvendt.)
Folk går automatisk utifra at èn er liten og søt og uskyldig.
Det er ganske så koslelig å be folk om å hente ned ting til èn, når man ikke når opp.
Det er nesten alltid plass i bilen, sengen, sofaen til èn, for man tar ikke store plassen.
Når man er ute å reiser er det alltid god nok plass til beina.
Er man så heldig å ha en to-seter for segselv, kan den brukes til å sove på.
Det er fantastisk å ha en hel dobbeltseng for seg selv, den er jo gigantisk.
Det er lett å gjemme seg.
Lettere å gå som barn på toget.
Man slipper å få kuler i hodet, da det skal en del til før du smeller i taket.
Klærne som alltid henger igjen etter et salg er de aller minste og de aller største. Hurra!
Man kan handle i barneavdelingen, og betale halvparten av hva andre gjør (ja, det er fine klær der!)
(Det er søtt at hodet mitt er under armen til Christian.)
Det skal ikke så mye overtalelse til før man får sitte på skuldrene til folk på konserter.
(Jeg trenger ikke bøye meg så langt når jeg skal lukte på blomster eller klappe pusekatten)




link

Nå klarer jeg ikke sove.
Vi har sett drømme leiligheten i dag, og jeg er så spennt om vi får leie.
Nå er det romantiske-klisjèfilmen for harde livet til jeg sovner.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Tistel

Tistel

19, Røyken

Bor med katten. Musikk- og bokelsker. Lever i aller høyeste grad. Elsker. Føler. Tenker.

Kategorier

Arkiv

hits