Hässelby

Jeg er så flink til å skape nye ting å bli redd for.
Nå topper jeg kaka nok en gang.
Denne gangen er det ikke skrekk-film og spøkelseshistorier øverst på lista, men supernoja for blinkende lys og menn som dukker uanmeldt opp i stua di, hatter og solbriller.
Jeg har nemlig gjort det kunststykket å starte på en bok jeg i drøye tohundre sider trodde var en streit roman.
Det var det ikke.
(jada, jeg nevnte boka for lenge siden. Den har ligget på vent.)

Hässelby av Johan Harstad
er en ntilsynelatende streit histore om Albert Åberg som voksen mann.
Starten av boka er godt skrevet om en ung mann som er lei av sin far og sverige, drar sin kos og møter folk.
Streit.
Ikke så streit når hele historen begynner å dra inn ubehagelige overraskelser og paranoiasyndrom hos enhver leser.
Harstad er rett å slett en litt for god forfatter til at jeg resten av livet vil ha et anstrengt forhold til smilende gamle menn, Clas Olson og tomme leiligheter, pingpong og, ikke minst, Albert Åberg.

Jeg kan ikke lese når det er mørkt ute.
Hjelp.


Dagens 5 fineste ting
Katten når jeg gir henne mat
Kjæreste som spiller piano
Ferdig med mix av cd
Staind
Tre uker på dagen til jeg og Marianne flytter


Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Tistel

Tistel

19, Røyken

Bor med katten. Musikk- og bokelsker. Lever i aller høyeste grad. Elsker. Føler. Tenker.

Kategorier

Arkiv

hits