Adversus solem ne loquitor :: Don't speak against the sun

Katatonia var så fantastisk.
De startet litt i utakt, men spillte City of Glass, og da gjorde det ikkenoe fordi jeg hadde gåsehud overalt.
Også spillte de My Twin og I'm Nothing og Evidence.
Men det ble virkelig for mye for meg når de spillte Criminals.
Da var det fukt i øyekroken og skjelvehender.

Vokalisten er så vanvittig begavet.
Også hadde de justert lyden så supert, og siden trommisen gjør det jeg mener alle trommiser burde(neida, bare nesten)
ved å ikke bruke de forbanna symbalene heletiden, så satt jeg jo med gåsehud herreifra til månen under hele konserten.
Virkelig, jeg døde litt, så bra var det.

Så tok jeg en øl med Marianne, Ludde og Øyvind(?) før Marianne dro videre, Ludde tilbake til Hamar og jeg hjem.
Jeg har sovet så sjukt mye i natt, og spist halve appelsinsjokoladen min i søvne. True story.
Jeg gjør så himla mye rart i søvne om dagen.

Videre er planen å ta en tur til Ås.
Jeg må nesen finne meg et akseptabelt kostyme til neste helg.


(jeg savner deg)

I går natt
holdt jeg pusten
og hørte på
Anathema - One last Goodbye
også sto du liksom så klart for meg igjen.
Det er et hull her, etter deg,
.
.
.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Tistel

Tistel

19, Oslo

Bor med Marianne. Musikk- og bokelsker. Lever i aller høyeste grad. Elsker. Føler. Tenker.

Kategorier

Arkiv

hits